Leiv Johan Kvilhaug Simonsen

Vi er her i dag for å minnes Leif Johan Kvilhaug Simonsen, kjær og trofast ektefelle for Reidun, vår kjære og gode pappa, snill bestefar for Aleksander, Charlotte, Tom-Lucas, Aron Johan, Joakim, Arjam og Jafjet, en kjær bror og en god onkel. Leif ble født 19.juni 1942 Åkrehamn, og døde 2. juli 2023 på Norheim sykehjem med de nærmeste rundt seg, han ble 81 år gammel. Han ble døpt i Ferkingstad kirke. Han var nr 3 i en søskenflokk på fire bestående av Sigrid Lovise, Andreas og Jorunn. Pappa vokste opp ved sjøen i Åkrehamn. Der var sjøen en naturlig utvidelse av hagen og startet tidlig med å fiske stinter og krabber fra brygga. Etterhvert ble han også med sin far Lars ut å fiske med garn fra båt også. Han hadde mange gode minner fra barndommen med sine søsken og slekt ellers og var flink til å dele historier med oss. Leif var veldig flink på skolen og særlig innen det som i dag heter matematikk. Men sjøen og mulighet for hyre lokket mer enn videre skolegang. Så han dro tidlig til sjøs, noe som ikke ble satt så stor pris på av mor. Som nevnt var Leif en god elev og kombinert med hans egenskaper som strukturert, nøyaktig, rolig og tålmodig fikk han tilbud om videreutdanning på den maritime skolen i Haugesund. Han gikk deretter ut i utenriksfart som 2.styrmann og etterhvert som både 1.styrmann og Overstyrmann. Han hadde hyre hos flere rederier men var lengst i Sandefjord rederiet Jahre Line og i Haugesund rederiet Storesund. Det ble nesten 12 år i utenriksfart. Dessverre mistet Leif mammaen sin på en av turene, dette var ekstra tungt for ham da han ikke fikk tatt farvel på noen god måte. Viktigheten av å gjøre det ble fortalt mang en gang til oss barna. Alltid kloke ord fra Leif. I friperioder fra seilingen arbeidet han innimellom som snekker og bygde blant annet hus i tettstedet Tyssedal. Det kan jeg og Jarle være glade for. For der ble det søt musikk mellom han og Reidun. Reidun fikk være med på flere turer til sjøs og sammen fikk de se store deler av verden i ung alder. De har delt gode minner med oss fra den tiden. I 1972 ble det bryllup i Odda Kirke og en bryllupsfest i Tyssedal som det ble snakket om i veldig lang tid. Skulle gjerne vært en flue på veggen der. Som der skjønner av årstallene så langt ble det både 80 års dag og ett gullbryllup i fjor. Etterhvert ble dette en liten kjernefamilie på fire og i 1974 kjøpte de hus i Kopervik etter først å ha leid hus i samme området. Karmøy dette også selvfølgelig. Oppveksten for oss barna var veldig fin, der Kopervik var en fin kombinasjon av bygd og by. Noen minutter med sykkel var vi i byen og like rundt hushjørnet var det gård med kyr og høns. Vi er veldig takknemlig for at dere valgte Kopervik. Det ble etterhvert veldig tungt å være i utenriksfart med en liten familie hjemme. Spesielt når barna begynte å kalle bestefar for pappa. Så i 1976 gikk han i land. Begynte så å arbeide hos Norsk Hydro på Håvik og arbeidet der til han ble pensjonist i 2004. Både jeg og Jarle har vært så heldig å få kunne være kollega med pappa på Hydro som ferievikarer. Husker pappa var litt spent med å ha med ungene på arbeidsplassen, men han håndterte en slik utfordring igjen på god måte, det ble aldri noen problemer. Det var godt å få oppleve det gode miljøet i støperiet som han var en del av. Mange gode minner og historier derfra. Ikke overraskende har det vært kontakt mellom kollegaene også etter å ha blitt pensjonist. Interessen for sjølivet varte livet ut og han hadde flere båter opp gjennom årene både i tre og plast. Hadde fin avkobling med å fiske alene i Karmsundet men også fisketurer med barna. Mange gode minner fra sommerturer med båt med fiske og bading. Både venner og slekt har fått være med på turer blant holmer og skjær i karmsundet. Igjen takker vi pappa for de opplevelser han har gitt oss. Mamma og pappa tok oss med på mange bilturer på kryss og tvers i Sør-Norge. For opplevelser eller for å besøke slekt og venner og nevner Åkra, Skudeneshavn, Tyssedal, Skien, Fredrikstad, Trondheim, Skånevik og mange fler. Ofte reiste vi sammen med tanter og onkler gjerne Anna og Birger eller Astrid og Kåre. Vi vet at pappa ikke var så glad i å kjøre bil og han tok først sertifikat i godt voksen alder hvis vi kan si det om en 35 åring. Igjen har vi en historie fra pappa som han likte å ta frem. Da han var på øvelseskjøring på kaien i Kopervik, der han samtidig som han stresset med kjøringen, skulle forklare ett skilt med påbudt kjøreretning. Etter å ha forklart seg kom det kjapt fra sjafør læreren: har du tenkt deg ned te krabbene du? Vi fikk aldri sagt nok hvor takknemlig vi var for din utholdenhet du utviste på alle våre bilturer. Leif hadde rett og slett barnetekke, noe som gjorde ham til en populær onkel og bestefar. Hans rolige vesen og vennlige smil var nok sterke bidrag til dette. Han hadde alltid gode historier å fortelle og en fantastisk allmennkunnskap som han delte med de han hadde nærmest. Som regel alltid gode og kloke svar på spørsmål som ble stilt. Om ikke ble dette raskt fakta sjekket og en fikk svar. Dere kjenner jo pappa som Leif , men han var veldig tydelig på at vi skulle vite om hans fulle navn Leif Johan med etterhvert også Kvilhaug som er slektsnavnet på far siden. En gang skulle pappa bestille eller skrive kontrakt på varer på en trelast i Kopervik og han hadde ungene med seg. Da pappa presenterte seg som Leif Simonsen kom det høyt og tydelig fra minstemann Jarle: Pappa heter ikke det han! Pappa stivnet helt og ble rød i toppen å måtte selvfølgelig begynne å forklare, så dette tok en god del lenger tid enn han hadde tenkt. Dette er også en av mange favoritt historier pappa likte å dra frem og humret alltid godt av den. Dessverre ble pappa veldig syk på slutten, men holdt motet oppe på imponerende vis selv om det kunne svinge litt fra dag til dag. Helt til det siste var pappa en god samtalepartner for de aller nærmeste. I den siste timen fikk pappa en ekstra ro da han fikk vite at de aller nærmeste var tett rundt ham. I stor takknemlighet lyser vi nå fred over Leif Johan sitt minne. Hvil i fred.

Bilde 1

Takk for en fin tid sammen med innholdsrik og fin minnetale fra Thorleif og gode samtaler under samværet etterpå. Som avtalt laster jeg opp bildene jeg tok her.

Vi er her i dag for å minnes Leif Johan Kvilhaug Simonsen, kjær og trofast ektefelle for Reidun, vår kjære og gode pappa, snill bestefar for Aleksander, Charlotte, Tom-Lucas, Aron Johan, Joakim, Arjam og Jafjet, en kjær bror og en god onkel. Leif ble født 19.juni 1942 Åkrehamn, og døde 2. juli 2023 på Norheim sykehjem med de nærmeste rundt seg, han ble 81 år gammel. Han ble døpt i Ferkingstad kirke. Han var nr 3 i en søskenflokk på fire bestående av Sigrid Lovise, Andreas og Jorunn. Pappa vokste opp ved sjøen i Åkrehamn. Der var sjøen en naturlig utvidelse av hagen og startet tidlig med å fiske stinter og krabber fra brygga. Etterhvert ble han også med sin far Lars ut å fiske med garn fra båt også. Han hadde mange gode minner fra barndommen med sine søsken og slekt ellers og var flink til å dele historier med oss. Leif var veldig flink på skolen og særlig innen det som i dag heter matematikk. Men sjøen og mulighet for hyre lokket mer enn videre skolegang. Så han dro tidlig til sjøs, noe som ikke ble satt så stor pris på av mor. Som nevnt var Leif en god elev og kombinert med hans egenskaper som strukturert, nøyaktig, rolig og tålmodig fikk han tilbud om videreutdanning på den maritime skolen i Haugesund. Han gikk deretter ut i utenriksfart som 2.styrmann og etterhvert som både 1.styrmann og Overstyrmann. Han hadde hyre hos flere rederier men var lengst i Sandefjord rederiet Jahre Line og i Haugesund rederiet Storesund. Det ble nesten 12 år i utenriksfart. Dessverre mistet Leif mammaen sin på en av turene, dette var ekstra tungt for ham da han ikke fikk tatt farvel på noen god måte. Viktigheten av å gjøre det ble fortalt mang en gang til oss barna. Alltid kloke ord fra Leif. I friperioder fra seilingen arbeidet han innimellom som snekker og bygde blant annet hus i tettstedet Tyssedal. Det kan jeg og Jarle være glade for. For der ble det søt musikk mellom han og Reidun. Reidun fikk være med på flere turer til sjøs og sammen fikk de se store deler av verden i ung alder. De har delt gode minner med oss fra den tiden. I 1972 ble det bryllup i Odda Kirke og en bryllupsfest i Tyssedal som det ble snakket om i veldig lang tid. Skulle gjerne vært en flue på veggen der. Som der skjønner av årstallene så langt ble det både 80 års dag og ett gullbryllup i fjor. Etterhvert ble dette en liten kjernefamilie på fire og i 1974 kjøpte de hus i Kopervik etter først å ha leid hus i samme området. Karmøy dette også selvfølgelig. Oppveksten for oss barna var veldig fin, der Kopervik var en fin kombinasjon av bygd og by. Noen minutter med sykkel var vi i byen og like rundt hushjørnet var det gård med kyr og høns. Vi er veldig takknemlig for at dere valgte Kopervik. Det ble etterhvert veldig tungt å være i utenriksfart med en liten familie hjemme. Spesielt når barna begynte å kalle bestefar for pappa. Så i 1976 gikk han i land. Begynte så å arbeide hos Norsk Hydro på Håvik og arbeidet der til han ble pensjonist i 2004. Både jeg og Jarle har vært så heldig å få kunne være kollega med pappa på Hydro som ferievikarer. Husker pappa var litt spent med å ha med ungene på arbeidsplassen, men han håndterte en slik utfordring igjen på god måte, det ble aldri noen problemer. Det var godt å få oppleve det gode miljøet i støperiet som han var en del av. Mange gode minner og historier derfra. Ikke overraskende har det vært kontakt mellom kollegaene også etter å ha blitt pensjonist. Interessen for sjølivet varte livet ut og han hadde flere båter opp gjennom årene både i tre og plast. Hadde fin avkobling med å fiske alene i Karmsundet men også fisketurer med barna. Mange gode minner fra sommerturer med båt med fiske og bading. Både venner og slekt har fått være med på turer blant holmer og skjær i karmsundet. Igjen takker vi pappa for de opplevelser han har gitt oss. Mamma og pappa tok oss med på mange bilturer på kryss og tvers i Sør-Norge. For opplevelser eller for å besøke slekt og venner og nevner Åkra, Skudeneshavn, Tyssedal, Skien, Fredrikstad, Trondheim, Skånevik og mange fler. Ofte reiste vi sammen med tanter og onkler gjerne Anna og Birger eller Astrid og Kåre. Vi vet at pappa ikke var så glad i å kjøre bil og han tok først sertifikat i godt voksen alder hvis vi kan si det om en 35 åring. Igjen har vi en historie fra pappa som han likte å ta frem. Da han var på øvelseskjøring på kaien i Kopervik, der han samtidig som han stresset med kjøringen, skulle forklare ett skilt med påbudt kjøreretning. Etter å ha forklart seg kom det kjapt fra sjafør læreren: har du tenkt deg ned te krabbene du? Vi fikk aldri sagt nok hvor takknemlig vi var for din utholdenhet du utviste på alle våre bilturer. Leif hadde rett og slett barnetekke, noe som gjorde ham til en populær onkel og bestefar. Hans rolige vesen og vennlige smil var nok sterke bidrag til dette. Han hadde alltid gode historier å fortelle og en fantastisk allmennkunnskap som han delte med de han hadde nærmest. Som regel alltid gode og kloke svar på spørsmål som ble stilt. Om ikke ble dette raskt fakta sjekket og en fikk svar. Dere kjenner jo pappa som Leif , men han var veldig tydelig på at vi skulle vite om hans fulle navn Leif Johan med etterhvert også Kvilhaug som er slektsnavnet på far siden. En gang skulle pappa bestille eller skrive kontrakt på varer på en trelast i Kopervik og han hadde ungene med seg. Da pappa presenterte seg som Leif Simonsen kom det høyt og tydelig fra minstemann Jarle: Pappa heter ikke det han! Pappa stivnet helt og ble rød i toppen å måtte selvfølgelig begynne å forklare, så dette tok en god del lenger tid enn han hadde tenkt. Dette er også en av mange favoritt historier pappa likte å dra frem og humret alltid godt av den. Dessverre ble pappa veldig syk på slutten, men holdt motet oppe på imponerende vis selv om det kunne svinge litt fra dag til dag. Helt til det siste var pappa en god samtalepartner for de aller nærmeste. I den siste timen fikk pappa en ekstra ro da han fikk vite at de aller nærmeste var tett rundt ham. I stor takknemlighet lyser vi nå fred over Leif Johan sitt minne. Hvil i fred.

Kjære onkel! Du store, snille mann er nå borte. En bauta av omsorg og omtanke, nesten selvutslettende i din omtanke for dine kjære. Du har alltid vært der i en liten og prøvet familie. Alltid raus og tilstede. Små fisketurer med snekka etter bestefar. Lune små samtaler. Du er også skyld i et nesten 50 år lang kjærlighetsforhold til Manchester United. Tilfeldigheter etter en landlov som sjømann. Hvil i fred gode mann!

Hvil i fred kjære onkel Leiv. Du vil minnes i takknemlighet for din lune trygghet og rause klokskap.

Kjære, onkel Leiv. Takk for alle gode samtaler vi har hatt, roen og omsorgen du har vist gjennom min oppvekst og voksenliv og takk for ditt engasjement og smittende humør. Du var en god mann som vil bli dypt savnet. Tankene går nå til Reidun, Thorleif og Jarle med familier.

Hvil i fred bestefar🕊️ Du vil bli dypt savnet, og jeg er veldig glad i deg og de minnene vi fikk sammen. Stor klem fra Charlotte 💙

Jeg satte så stor pris på deg Leiv, Du var på alle måter en god mann. Du hadde alltid et raust hjerte for andre. Vi hørte ofte om at du hjalp andre i familien eller naboer og venner, vi nøt også godt av din godhet igjen og igjen. Din raushet, og ditt gode smil bærer jeg med meg. Måten du taklet utfordringene de siste par årene vitner om din storhet og klokskap. Jeg ser mye av det samme i Thorleif. Hans klokskap, sindighet rolige gemytt har han etter deg. Jeg er takknemlig for at du har oppdratt ham til å bli en så god mann, med gode verdier. Havnet som deg hva som er viktig i livet. Takk skal du ha! Nå, er han en bauta i mitt Liv, slik du har vært det i hans. Jeg lyser fred over ditt minne svigerfar. Håper vi sees igjen!

Min kjære snille pappa du er savnet allerede. Du har alltid vært en bauta i livet mitt. Som liten var du og mamma den jeg søkte trygghet til og du lærte meg alle de viktige tingene som å svømme, sykle, sjømannskap, kjøre bil etc. Det krevdes tålmodighet å lære meg alle disse tingene men det hadde du masse av i tillegg til enorm kunnskap. Når jeg ble eldre fant jeg ut at vi delte mange interesser slik som sport, politikk, historie, bibelhistorie, slektsforskning, tipping osv Du var en fantastisk samtalepartner og det blir dypt savnet. Dessverre ble du syk på slutten og det er godt at nå fikk reise til himmelen og har fått fred. Glad i deg pappa️